Riddergården med Glatved hotell i bakgrunnen. Hotellet brant ned i 1941. Foto: Buskerud Fylkesfotoarkiv
På Riddergården kan du se hvordan en fin familie i Hønefoss bodde for 200 år siden. Men noen ridder har det aldri bodd i Riddergården. Ridder var etternavnet til de som bodde der.
Riddergården ligger der Hønengata begynner, rett etter Nordre torg, der gata gjør en sving på seg. Adressa er Hønengata 1. Bak et gjerde ligger det noen gamle hus, noen er røde og noen er hvite. Det er Riddergården. Om sommeren er det konserter og utstillinger der. Det er Ringerike kommune som eier gården.
Maren Flattum og Fredric Ridder
Først var det familien Flattum som bodde der. Da ble gården kalt for Flattumgården. Det var nok bare ett eller to hus der da. Det ene huset var ei skjenke-stue, det vil si kro eller kafé. Det er kanskje det huset som ligger ut mot gata.
Dattera i familien Flattum, Maren, gifta seg med en som het Fredric Ridder. Og han flytta inn til Maren i Flattumgården. Da begynte folk å kalle stedet for Riddergården. Maren og Fredric bygde ut gården. Det skjedde mellom 1780 og 1800. Etter det så Riddergården ut omtrent slik den ser ut nå.
Mange hus
Nå er det stort sett stille og rolig på Riddergården. Det bor ingen der. Men for 200 år siden var det mye folk der: en stor familie og mange arbeidsfolk som hjalp til.
Det var mange hus på Riddergården, og husa står der enda. Husa ligger rundt gårdstunet. Til venstre når vi kommer inn, ligger uthusa på rekke og rad. De er malt med rødt nå. Men de var nok svarte eller brune eller grå.
Firedobbel utedo
Det store hvite huset på tunet er hovedhuset. Der bodde Ridder-familien. Første huset til høyre heter Nystua. Men huset er ikke akkurat nytt, det er fra rundt år 1800. Det lille huset heter Nystua fordi det er nyere enn hovedhuset.
Innerst på tunet står fjøset og stallen. I stallen var det plass til fire hester. I fjøset var det et par kyr og noen kalver, og et rom til høner. Det var eget grisehus. Og så var det en utedo, med plass til fire ved siden av hverandre.
Sag-folk
Riddergården var ikke noen vanlig bondegård på bygda. Det var en bygård, ikke langt fra Hønefossen. Der var det nesten som en liten by for 200 år siden, selv om Hønefoss ikke ble kalt for by enda.
Flere av ”Ridderne” var sagfuter eller sagfogder. De var sjefer på noen av sagene ved Hønefossen. De tjente seg rike på det.
{AF}Mer å lese:
Grete Borgersrud og Jan-Otto Aarnæs: Riddergården og familien Ridder (2008)
Sverre og Erling Drange: Hus og historie i Hønefoss, side 29 (2001)
Peter Tandberg: Ridderslektens historie. Heftet Ringerike 2004, side 22-25
Andreas Ropeid: Hønefoss. Bind 1, side 230-234 (1952){/AF}