Hønefossen og Grisøya. Foto: Buskerud fylkesfotoarkiv.
Det var en gang ei bru. Den gikk fra norsida i Hønefoss og over til Grisøya ute i Hønefossen. På Grisøya gikk det griser. Og så var det ei sag der. Det var mange sager i Hønefossen.
En spiker-hammer
En dag blir saga på Grisøya revet. Det var i 1786. Det er en mann som heter Iver Johnsen som har kjøpt saga som ligger ute på Grisøya. Han river saga og bygger en fabrikk for å lage sagblad og spiker.
Ute på øya kommer nå smier til å smi jern, anlegg for å slipe og polere sagblad og tre store spiker-hammere som blir drevet av vannkraft. En spiker-hammer er en kjempestor hammer som brukes til å smi spiker.
Hammerbrua
Ut til Grisøya gikk det en bru. Brua fikk navnet Hammerbrua fordi det var en stor spiker-hammer på øya.
Gata fra Nordre torg til Hammerbrua, fikk navnet Hammerbrogade. Når folk snakka, sa de «bru» og «gate». Men når noen skulle skrive, ble det «bro» og «gade». De som kunne skrive, skreiv dansk den gangen. De lærte ikke norsk på skolen.
Hammerbrogata på 1890-tallet. Foto: Adolf Johansen / Buskerud fylkesfotoarkiv
Hammerbrogata
Vi kan fremdeles se restene av en liten vei i enden av Hammerbrogata. Denne går rett fram mellom Nordre park og huset som ligger der.
Hammerbrogata er ei av de tre opprinnelige gatene som gikk ut fra Nordre torg. De to andre var Torggata og Strandgata.
På Hans Gudes maleri kan vi se folk ute på brua og hus på øya. Maleriet henger i Sparebank1 Ringerike Hadeland i Hønefoss.
Gudes maleri av Hammerbrua og Grisøya. Maleriet er avfotografert av fylkesfotograf Bjørn Johnsen
{AF}Mer å lese:
Ringerike historielag/Jens Fjeld/Trond Hilton: Nordre torg i Hønefoss, side 30-33 (2013)
Hønefossboka 2002, side 35-38 (2001){/AF}
