Veien Kulturminnepark – Historien Hervibor

Veien Kulturminnepark ligger i Veienmarka, og er et museum med mange gamle gravhauger og to nye fine hus.

Det ene huset i Veien Kulturminnepark ble ferdig i 2009. Det er et museumsbygg med utstillinger og kafé. Og så er det kontor for de som jobber ved museet.

Stein og bein, makt og prakt

I museumsbygget er det nå ei ny utstilling som heter «Opprinnelse Buskerud: Fra stein og bein til makt og prakt». Utstillinga viser arkeologiske funn fra Buskerud. Det er ting som er funnet i jorda. Noen av tinga er flere tusen år gamle, men like fine.

Det er spennende funn fra steinalderen, bronsealderen og jernalderen.

Og så kan du prøve din egen flint-stein. Den er skarp.

Langhuset

Det andre huset kan se ut som det er gammelt, men det sto ferdig i 2005. Det er jo ikke så mange år for et hus. Men det kan se gammelt ut fordi det er bygd slik vi tror et stort og langt hus kan ha sett ut for nesten 2000 år siden. I 1995 fant arkeologer spor i bakken etter et stort gammelt hus. I 2005 sto et fint ny-gammelt hus ferdig på akkurat samme tomta.

Huset er langt. Derfor kaller vi det Langhuset. Det er 47 meter langt og 8 meter bredt på det breieste. Da de bygde huset første gangen, hadde de ikke spiker. De brukte plugger og tapper av tre. Derfor gjorde de det slik når de skulle bygge opp igjen huset for noen år siden også, nesten 2000 år etterpå. Det gikk med omtrent 50 000 treplugger. Hele huset er bygd på den gamle måten. Men det er moderne kjøkken med nye ovner og lys og vann.

Langhuset på Veien. Foto: Buskerud fylkesfotoarkiv

Spesielt hus

Vi tror ikke langhuset har vært noe vanlig hus på en gård. Det var gårder i Heradsbygda for 2000 år siden også. Men langhuset er nok for langt til å ha vært et vanlig gårdshus. Det har heller vært et hus folk brukte når det var fest og feiring, når de dyrket gudene, og når det var marked med handel og underholdning.

Tusenårs-sted

I Veienmarka ligger Buskerud fylkes tusenårs-sted. Det har seg slik: Da året 1999 gikk over til året 2000, begynte vi på et nytt årtusen. Hvert fylke skulle da få sitt tusenårs-sted. Det skulle være et historisk sted som skulle settes i stand til et fint minne om fortida. Tusenårs-stedet i Buskerud ble langhuset på Veien.

Kongshaugen

Det har vært mer enn 100 gamle gravhauger i Veienmarka i nærheten av Veienmarka ungdomsskole. I 1824 ble det gravd ut en stor haug som de kalte Kongshaugen. Hele haugen grov de ut. Så nå er haugen borte. I haugen fant arkeologene ei sverd-slire. Ei slire er noe du bærer kniv eller sverd i. Denne slira var pyntet med sølv. Så fant de et drikkehorn som var pyntet med bronse. De fant gullringer og glassperler. Det ble også funnet ei fin vekt som ble brukt til å veie varer når det var marked på Veien, kanskje for så lenge som 1600 år siden.

Sentralt sted

Navnet ”Veien” kan bety et hellig sted. Og hva er hellig? I vår tid kan vi si at ei kirke er hellig. På Veien kan de ha dyrket guder for 2000 år siden. Da var stedet hellig på en måte.

”Veien” kan også bety at folk var under vern og beskyttelse mens de var der, og at de ikke bar våpen på seg. Veien har nok vært en samlingsplass, en festplass, og en handelsplass. Da kan vi godt forstå at de skulle gå uten våpen.

Navnet Veien er sammensatt av to ord: veig + vin. Veig betyr «fuktighet» eller «hellligdom», Vin betyr «beitemark, naturlig eng». Der Veienmarka ungdomsskole ligger, er det ganske tørre områder. Men ved Veien-gårdene kan det ha vært fuktig og vått.