De svenske soldatene på vei mot Norderhov prestegård. Tegning: Øyvind Tingleff. Fra boka: Alle tiders Ringerike
Våren 1716 skjedde det noe dramatisk i Norderhov. Det var «svenskeslaget».
Svenske-kongen prøvde å ta Norge. Svenske krigere var på vei til Kongsberg. For der var det sølvgruver. Og der ble det laget sølvpenger.
En dag kom svenskehæren til Jevnaker. Dagen etter rei de gjennom Åsbygda og Haug. Om kvelden kom svenskene til Norderhov.
Samtidig kom norske krigere til Stein i Hole.
Spionen Pål Putten
Den norske troppen hadde slått seg ned på Stein. Det er en stor gård på Steinssletta.
De norske ville finne ut hvor fienden var.
To kjentmenn skulle ut for å spionere. Den ene var Thor Hovland. Den andre var Pål Putten.
De dro opp i Ringåsen. Fra Ringåsen så de at fienden hadde slått leir på Norderhov prestegård og på nabogårdene. Der hadde de svenske styrkene tent bål for å holde varmen. Så de var lette å oppdage.
Den norske troppen ville angripe mens de fleste svenskene sov. De kom helt overraskende på svenskene, stille i mørket. Mange svensker rømte eller ble tatt til fange, mange ble drept eller såret.
Pål fikk trebein
Pål Putten ble hardt såret på Norderhov den natta. Han fikk et stygt sår i foten. Derfor måtte han amputere det ene beinet på grunn av skaden han fikk.
Seinere fikk Pål et trebein. Han begynte som skredder. For da slapp han å gå så mye på det dårlige beinet sitt. En skredder sitter mye stille.
Pål Putten likte ikke å snakke om det han hadde vært med på. Men viss noen begynte å erte han og spurte om han var redd under svenskeslaget, da kunne han begynne å fortelle om det han hadde opplevd.
Putten-stua
Pål Putten bodde i Putten-stua. Det var et lite hus på en plass som heter Putten. Putten ligger mellom Klekken og Lisletta, like ved veien.
Navnet «Putten» er laget av ordet «putt», som er det samme som en dam. Så det var nok bløtt oppi Putten. Vi har jo ordet «pytt» også. En pytt er en liten putt.
Putten-støtta: Reist til minne om soldaten Pål Putten som spionerte på fienden før svenskeslaget på Norderhov i 1716.
Putten-støtta
Så gikk det mange år. Pål Putten ble nesten glemt.
Da var det to menn som tenkte at Pål Putten måtte få et minnes-merke fordi han hadde vært så modig under slaget på Norderhov. Han hadde ikke fått noen takk mens han levde.
De satte i gang med å samle inn penger. Den ene var Thor Færden. Han bodde på Klekken, ikke langt fra Putten. Den andre var dikteren Jørgen Moe. Han var fra Hole.
Våren 1845 ble minne-steinen satt opp. Da hadde Jørgen Moe skrevet et fint dikt om Pål Putten. Diktet er langt. Det har 21 vers!
Støtta, eller bautaen, står ved Putten, like ved veien, oppå en liten bakketopp.
{AF}Mer å lese:
Olav Norheim og Øyvind Tingleff (1998): Alle tiders Ringerike, side 58-61
Olav Norheim (2006): Den uheldige spionen
Margit Harsson (2015): Paal Puttens minnestøtte
Jørgen Moe (1845): Paal Putten
I: Samlende skrifter. Bind 1, side 147-151
Artikkelen: Svenskeslaget{/AF}
