Ved Ringerikes Museum er det utstilt en gapestokk. Den som hadde gjort noe galt, kunne havne i gapestokken. Foto: Jasmin Chadkarn og Sofie Smerud Halvorsen, Kirkeskolen
Preben Johannessen har vært konservator på Ringerikes Museum siden 1994. Museet ble startet i 1923 et annet sted, og i 1960 flyttet det til Norderhov prestegård. Presten og andre har bodd her museet står i dag. Noen gjenstander er gaver fra andre steder, andre ting er fra eldre folk som hadde gamle ting og gjerne ville gi det til museet fordi de syntes at det hørte til på et museum.
Munkestua ble brukt til forskjellige ting som blant annet skole, bolig for de som jobbet for soknepresten og til lager. Museet ligger i en 400 år gammel trebygning. For så lenge siden var det nesten bare de som skulle bli prester, som kunne gå på universitetet og få utdannelse.
Hovedhuset er en stor bygning og var privat bolig for soknepresten og andre som bodde på gården. Det kunne være mellom 30-50 mennesker som bodde der.
Et av rommene på Ringerikes Museum kalles Svenskestua, til minne om sammenstøtet mellom svenske og norske styrker i 1716. Foto: Jasmin Chadkarn og Sofie Smerud Halvorsen, Kirkeskolen
De sluttet å bruke gapestokken for omtrent 150 år siden. Det var meningen at mange skulle se dem som var i gapestokken, og det var lov å sparke eller spytte på dem som var i gapestokken. Man kunne til og med komme i gapestokken hvis man bare hadde sovnet i gudstjenesten.
Preben har aldri sett eller hørt spøkelser på museet, men andre har sagt at de både har sett og hørt spøkelser. Ingen vet, det kan hende at det finnes spøkelser eller ikke.
Det er kulehull i veggen på Ringerikes Museum. Foto: Jasmin Chadkarn og Sofie Smerud Halvorsen, Kirkeskolen
Den første damepresten i Norderhov het Bjørg Elisabeth Oserud og ble prest i 2006. Nå heter presten Marie Lyngseth.
I krigen mellom Norge og Sverige i 1716 var det en trefning på Norderhov. Det er fortsatt kulehull i veggen inne på museet. Det ble drept ca. 100 mennesker.
{AF}Les mer:
Olav Norheim og Øyvind Tingleff (1998): Alle tiders Ringerike, side 58-61
Peter Tandberg (1986): Munkestuen
I: Heftet Ringerike 1986, side 14 og 15{/AF}
