{"id":242,"date":"2012-10-04T11:29:41","date_gmt":"2012-10-04T11:29:41","guid":{"rendered":"https:\/\/hervibor.minserver.org\/?p=242"},"modified":"2023-01-14T19:49:41","modified_gmt":"2023-01-14T19:49:41","slug":"hungerholt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hervibor.minserver.org\/?p=242","title":{"rendered":"Hungerholt"},"content":{"rendered":"


\nG\u00e5rden Hungerholt. Foto: Olav Norheim<\/span><\/p>\n

N\u00e5r du tar av ved veien til \u00c5sa ute p\u00e5 Steinssletta, kommer du etter noen hundre meter til g\u00e5rden Hungerholt. G\u00e5rden ligger et stykke til h\u00f8yre for veien, litt nord for Halvdanshaugen.<\/p>\n

Hunger<\/strong> er et gammelt ord for sult<\/strong>, og holt<\/strong> betyr et lite skogstykke<\/strong>. Mange husmannsplasser fikk for to-tre \u00e5rhundrer siden navnet Hungerholt.<\/p>\n

En husmannsplass var et lite g\u00e5rdsbruk som h\u00f8rte til en stor g\u00e5rd. Mannen og kona kunne jobbe p\u00e5 g\u00e5rden for \u00e5 f\u00e5 bo der. De betalte for seg ogs\u00e5. Mange steder bodde folk i d\u00e5rlige sm\u00e5 hus, og de m\u00e5tte ofte g\u00e5 sultne til sengs.<\/p>\n

Slik var det ikke\u00a0i Hungerholt p\u00e5 Steinssletta. Denne g\u00e5rden var ogs\u00e5 f\u00f8rst en husmannsplass, men ble etter hvert en egen g\u00e5rd. Anders Reiersen kj\u00f8pte Hungerholt i 1754 av sin svigerfar p\u00e5 \u00d8vre H\u00e5rum. Siden den gang har de som har bodd\u00a0i Hungerholt v\u00e6rt vanlige b\u00f8nder som har eid g\u00e5rden de bor p\u00e5.<\/p>\n

\"hungeholtslaktlite\"<\/p>\n

Slakting p\u00e5 Hungerholt. Mennene er fra venstre: Ludvig Hungerholt, Hans Johansen Hungerholt, Johan M\u00f8ller og slakter Kristian Br\u00e5ten. Bidlet er tatt i 1934. Foto: Hole bygdearkiv<\/span><\/p>\n

Skyss-stasjon<\/h5>\n

Det er ikke lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor Hungerholt fikk dette nedsettende navnet, for jorda her er god nok. Folk i bygda har ogs\u00e5 undret seg over dette.<\/p>\n

I 1832 ble det skyss-stasjon og gjestgiveri i\u00a0Hungerholt. Den tid\u00a0brukte folk hest og ikke bil. Da\u00a0kunne de reisende ta inn p\u00e5 skyss-stasjoner for \u00e5 f\u00e5 mat og for \u00e5 bytte til uthvilte hester. Derfor er det sagt i bygda at Hungerholt betyr at \u201dhungeren gjorde holdt\u201d. Det skulle bety at sulten tok slutt, at folk fikk mat i magen. Men det er nok en navne-forklaring du ikke b\u00f8r tro for mye p\u00e5.<\/p>\n

Mange slags navn<\/h5>\n

I Sverige finnes det navn som Hungerhult og Hungerstorp. S\u00e5 det er mulig at s\u00e5nne navn kommer fra Sverige.<\/p>\n

Den tida det var mange husmannsplasser, dukka det opp en del navn som gjorde narr av plassene. Hungerholt er et slikt navn. Andre steder finnes det navn som Pina, Jammerdal og Svelterud.<\/p>\n

Det var ofte folk fra st\u00f8rre og finere g\u00e5rder som satte s\u00e5nne navn p\u00e5 mindre plasser.<\/p>\n

\"hungerholt\"<\/p>\n

{AF}Mer \u00e5 lese:<\/strong>
\nGudmund Bakke: Hole bygdebok, bind II<\/a>\u00a0(2002), side 274-285
\nMargit Hungerholdt: Hungerholt i Hole.<\/a> Heftet Ringerike 1995-96, side 53-57{\/AF}<\/p>\n