{"id":210,"date":"2012-04-12T10:36:50","date_gmt":"2012-04-12T10:36:50","guid":{"rendered":"https:\/\/hervibor.minserver.org\/?p=210"},"modified":"2023-01-14T19:49:42","modified_gmt":"2023-01-14T19:49:42","slug":"orlangen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hervibor.minserver.org\/?p=210","title":{"rendered":"Orlangen"},"content":{"rendered":"


\nHuset i Orlangen, slik det s\u00e5 ut f\u00f8r det ble revet. Foto: Olav Norheim<\/span><\/em><\/p>\n

Langs veien l\u00e5 det et\u00a0lite hus, klemt mellom berget og fjorden.
\nHuset var gammelt, lite, ikke s\u00e5 pent lenger.
\nDet hadde st\u00e5tt der lenge.
\nOvafor huset gikk bilveien, E16.
\nNedafor huset gikk gang- og sykkelveien.
\nDet var s\u00e5 vidt huset fikk plass.<\/p>\n

En dag forsvant huset.
\nDet var torsdag 22. mars 2012.
\nS\u00e5 n\u00e5 kan vi bare huske at det har st\u00e5tt et hus der.<\/p>\n

Orlangen<\/strong><\/h5>\n

Der huset l\u00e5, heter det Orlangen.
\nDet er mellom Garntangen og Kroksund i Hole.
\nDet er nesten ingen som sier Orlangen lenger, eller vet at det heter Orlangen der huset sto.
\nOrlangen er et gammelt navn. Hva kan navnet bety? Or<\/strong> i begynnelsen kan v\u00e6re tre-navnet or<\/strong>. Siste delen av navnet, langen<\/strong>, kan bety at det er et langt og smalt stykke med jord.<\/p>\n

Kirsti Knutsdatter<\/strong><\/h5>\n

For omtrent 150 \u00e5r siden bodde det ei 74 \u00e5r gammel enke i Orlangen. Det var Kirsti Knutsdatter. Sammen med henne bodde de voksne d\u00f8trene Marte og Karen, og datterdattera Olava p\u00e5 seks \u00e5r. De hadde ei ku, litt korn og potet p\u00e5 den lange smale hylla mellom bergveggen og fjorden.<\/p>\n

Peter, eller Peik<\/strong><\/h5>\n

I \u00e5r 1900 bodde det en gutt i Orlangen som het Peter. Han bodde der sammen med mora og faren og s\u00f8stera si. S\u00f8stera het Marta og var ett \u00e5r eldre enn Peter. Mora og faren het Karen og Lars Lyse. Det bodde ogs\u00e5 ei gammel kone der som het Dortea Olsdatter Sund\u00f8en. Karen og Lars fikk betaling for at Dortea skulle f\u00e5 bo der.<\/p>\n

\"lysestuafotolite\"<\/p>\n

Orlangen den gangen Peter Lyse bodde der. Veien gikk forbi Orlangen, akkurat som i dag. Foto: Br\u00f8drene Brunskow \/ Norsk Folkemuseum.\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n

Da Peter Lyse ble en gammel mann, skreiv han ned mange minner som han huska fra barndommen. N\u00e5r han skreiv fra han var gutt, kalte han seg Peik. Han skreiv p\u00e5 Ringeriks-dialekt. I 2005 gav Hole kommune ut ei bok om Peik, med fortellinger han har skrevet. \u201dSlik var det da\u201d, heter boka. Det er mange elever i Hole som har f\u00e5tt den boka p\u00e5 skolen.<\/p>\n

En fattig-gutt<\/strong><\/h5>\n

Peter vokste opp i fattigdom. Det var mange som var fattige p\u00e5 Ringerike den gangen. Huset i Orlangen l\u00e5 fint til ned mot Steinsfjorden. Det var fint \u00e5 fiske der. Peter var glad i \u00e5 fiske. De fineste fiskene solgte han til hotellet. Den gangen var det hotell b\u00e5de i Kroksund og Sundvollen.<\/p>\n

En hekk med roser<\/strong><\/h5>\n

Slik forteller Peter Lyse (1895-1982) fra huset i Orlangen:
\n\u201dFar hass Peik hadde bygd steinmurer p\u00e5 utsida av huset, og fylt i jord. Jorda hadde han kj\u00f8pt av en bonde. Mor hass laga fine hagesenger og s\u00e5dde i mange slags gr\u00f8nnsakfr\u00f8. Hu s\u00e5dde vekster som ingen der hadde h\u00f8rt om f\u00f8r: r\u00f8dbeter, mange slags b\u00f8nner, agurker, gresskar, salvie og timian. Hu mor skrapa hestem\u00f8kk fra veien og hadde i ei t\u00f8nne. Om v\u00e5ren spredde hu m\u00f8kka utover og hadde p\u00e5 vann. Alt grodde og trivdes for mor hass Peik. Og langs veien vokste det en hekk med roser.\u201d<\/p>\n

Huset er revet<\/strong><\/h5>\n

Torsdag 22. mars 2012 ble huset revet. S\u00e5 n\u00e5 er det bare minner igjen etter huset i Orlangen. Men det g\u00e5r an \u00e5 lese om det, og se p\u00e5 bilder.<\/p>\n

\"orlangen1\"<\/p>\n

{AF}Mer \u00e5 lese:<\/strong>
\nGudmund Bakke(2001): Hole bygdebok bind 1 \u00c5rnesfjerdingen<\/a>, side 191
\nPeter Lyse (1976): Attved Tyrifjorden<\/a>
\nPeter Lyse (2005): Slik var det da<\/a>
\nFred Harald Nilssen: \u201dMed mor til H\u00f8nef\u00e5ss<\/a>\u201d. Heftet Ringerike 1987, side 28-29.
\nOlav Norheim og \u00d8yvind Tingleff (1998): Alle tiders Ringerike<\/a>, side 78-83.<\/p>\n

{\/AF}<\/p>\n