Gårdsbruket Svarstadenga (Enga) med Svartøyene i bakgrunnen. Bildet er tatt på 1920-tallet. Foto: Hole bygdearkiv
Retter du blikket mot Lille Svartøya og Store Svartøya i Tyrifjorden, kan du kanskje tru at øyene har fått navna sine fordi de er så svarte. Men slik er det ikke. De har fått navn etter Svarstad, gårdene de hører under.
En som het Svartr
Svarstad-navnet er satt sammen av mannsnavnet Svartr og ordet stad. Han som het Svartr må ha levd i norrøn tid. Det er i vikingtida.
På Svartøyene ligger det flere gravhauger fra bronsealder eller eldre jernalder. Alle gravene ligger nær vannet. De fleste er enten plyndra eller gravd ut.
Fire gamle graver
På sørsida av Store Svartøya ligger det fire graver. De er merka, så det er lett å se dem. Tre av dem har krater eller åpninger som det er gravd i. Størrelsen på gravene varierer i diameter fra seks til ni meter. Høyden er opptil en meter.
På vestspissen av Store Svartøya ligger ei større røys som er 20 meter lang og nesten en meter høg. På nordøst-sida av øya er det to røyser. De er bygd av store bruddsteiner. I midten av den største er det et krater på 5,5 x 3,5 meter. Trolig har det vært gravkammer under ei helle i haugen.
Sælabonn med Svartøyene. Bildet er fra 1947. Foto: Hole bygdearkiv
Brente bein og hodeskalle
I haugen ble det i 1894 funnet en bronsekniv. Kniven er fra yngre bronsealder. Den ble i 1922 gitt i gave til Ringerikes Museum. I tilleg lå det brente bein og en hodeskalle under hella.
Mange mente at hodeskallen var et spøkelse. Men da hodeskallen ble sendt til Oldsakssamlinga i Oslo, var det ingen som merka noe spøkelse lenger, verken i Oslo eller på Røyse.
På Lille Svartøya er det to røyser med diametere på 6-7 meter. Det er gravd i begge. I 1915 fikk Drammens museum det som er funnet der.
{AF}Mer å lese:
Fred Harald Nilssen: Øy på landet : ei håndbok for helårs øyhopping i Tyrifjorden, side 13 og 14 (2015){/AF}