Flyfoto av Løken tatt i 1955. Foto: Widerøe Flyfoto AS
Løken ligger midt på ei slette. På den ene sida av sletta ligger Fekjær og Gjesval, på den andre sida ligger Rytteraker og Borgen.
Løken er en gammel bondegård. Ved gården er det noen stedsnavn som begynner på Løken: Løken barnehage, som tidligere var Løken skole, er nærmeste nabo. Løkenmoen er skogen nord for Løken. Der er det et boligfelt med mer enn tjue hus. I Storøysundet, mellom Bjørketangen og Storøya i Tyrifjorden, ligger Løkenskjæret, en god fiskeplass.
De gamle bekkene
For hundre år siden var det bekker som var grensa til naboene på Fekjær i øst og Borgen i vest. Nå er bekkene lagt i rør og fylt igjen, og jordene henger sammen.
For 350 år siden var det én Løken-gård. Siden er den delt opp i tre. Så nå er det tre Løken-gårder.
Leik og kappestrid
Navnet Løken er satt sammen av to norrøne ord: Leikr (leik) og vin (eng eller beite). Det blir Leikvin. Seinere ble det til Løken. Navnet forteller at dette stedet var ei slette der folk i bygda kom sammen for å ha det moro med leik og kappestrid, liksom en leikeplass elles festplass. Ellers i landet fins det omtrent 50 gårder som heter Løken. Så det var nok ganske vanlig før også, at folk møttes til leik og moro.
Løken barneforening fotografert foran Løken skole. Bildet er tatt ca. 1918. Foto: Hole bygdearkiv
Steinalder-folk på Bjørketangen
Det har bodd folk på Løken i mange år.
Lenger sør, ved fjorden, ligger plassen Bjørketangen. Der kan det ha vært folk allerede i steinalderen. Funnet av ei steinøks og tre glassperler sier oss det. Tidlig i steinalderen, kanskje for 7-8 000 år siden, gikk litt av havet helt inn hit.
Perla som ble borte
I 2006 var det en arkeolog som fant ei lita glassperle i jordekanten nedenfor Løken gård. Glassperla har kanskje liggi der siden tidlig steinalder.
Hvordan perla kom dit, kan ha skjedd sånn:
En flokk med jegere kommer padlende i skinnbåtene sine. De har padla langt, de har padla lenge. De har med seg pil og bue til jakta. De spiser gjerne fisk også, og har med seg både harpun og fiskenett.
I dag har de lykka med seg, og kan legge til land, tenne ild og steike nyfanga fisk og fugl. Etter måltidet og en liten hvil, går de ut i båtene igjen. En av mennene har fiskenettet over skuldra, og slenger det ned i båten. Nettet hekter seg i lykke-amuletten han har rundt halsen. Smykkereima ryker, ei av perlene havner i vannet.
Der blir perla liggende helt til arkeolog Kristoffer Dahle finner den i 2006.
Skjell med hull
Ved en arkeologisk registrering i 2006 ble det gjort et funn som kan kaste lys over forholdene i Hole i eldre steinalder. Ved kanten av en åker ved Løken ble det funnet et såkalt karium-skjell. Skjellet var ganske lite, med to små hull på ryggen. Slike skjell finnes naturlig i varme strøk, som for eksempel i det Indiske hav, men ikke på våre breddegrader. De to hullene viser at skjellet har vært bearbeidet av mennesker.
Et annet spørsmål er hvor gammelt skjellet er, og om det kan knytes til steinalder-menneskene i Hole.
Sverdet i haugen
På Løken er det blitt avdekket et felt med gravhauger fra yngre jernalder. Yngre jernalder er fra omtrent 500 til 1000 etter Kristus. Det vil si at gravhaugene er mellom 1 000 og 1 500 år gamle.
I en av haugene er det funnet et sverd av jern.
Hvem var eieren av det sverdet, tro? Og hva hadde dette sverdet vært med på?
{AF}Les mer:
Gudmund Bakke (2001): Hole bygdebok bind I Årnesfjerdingen, side 398-425
Kristoffer Dahle: Viktig arkeologisk funn i Hole – nytt syn på mennesket i steinalderen? {/AF}